torsdag 28. februar 2013

Josef Stalin

Josef Stalin var en Sovjetisk politiker. Han ble født i en liten by i Georgia og kom fra ganske fattige kår. Faren var en skomaker og han kom fra en fatiig familie. Stalin var veldig opptatt av politikk og han dedikerte livet sitt til det. Som ung mann ble han medlem av det nydannede russiske sosialdemokratiske parti. Da Stalin kom til makten hadde han en del fiender. Bland disse var
trotsky tillhengerene, og disse ble fort sett på som avvik da Stalin fikk makten. Trotsky skulle ha makten etter Lenin, men det var Stalin som klarte å kjempe seg veien til toppen. På slutten av 1930 tallet ble stalin dyrket som en gud, mens trotsky ble omtalt som djevelen selv.

Stalin døde i 1953 og blir av de aller fleste i ettertiden sett på som en av de verste diktatorene verden har sett i klasse med Hitler, Pol Pot og Mao Zedong.

torsdag 13. desember 2012

Industrialiseringen og imperialisme

Industrialiseringen brakte med seg mye. det var i denne perioden maskinene kom og menneskene tok i bruk den nye teknologien. Industrialiseringen gjorde slik at hvert individs liv ble forbedret. På grunn av maskinene økte produksjonen og dermed fikk de mer varer å rutte med. Ved økt anntall varer gikk handelen til værs og land fikk mer penger. Folk fikk bedre rå og det var en masse bønner som flyttet inn til byene, også kalt for urbanisering. Folk ble rikere og kunne bruke penger på mat og klær. Hvert individs levealder økte på grunn av bedre mat og varmere klær. Industrialiseringen brakte altså med seg arbeidsplasser, men den gjorde også slik at folk mistet arbeid. på grunn av maskiner som gjorde arbeidet 10 ganger mer effektivt fikk folk sparken og måtte se seg om etter en ny jobb.

På 1800-tallet fyrte de fleste i England med kull. Så på den tiden var England forurenset til de grader. De brukte også kull for å fyre opp dampmaskiner og lignede, så industrialiseringen gjorde ikke noe særlig godt for miljøet.

Industrialiseringen fikk båter til å gå fortere og dermed kunne de reise lengre på kort tid. Dette skapte vel en interesse for imperialister som bodde i England, Spania, Frankrike osv. Folk ville ha mer land og industrialiseringen gjorde dette mulig. jern produksjonen økte og det samme gjorde de millitære maktne i landene. Dette var takket være den industrielle revolusjon. Så man kan si at den industrielle revolusjonen hjalp imperialistene.


onsdag 28. november 2012

Assassins Creed III


Det å spille dataspill i historietimen er kanskje enhver gutts drøm! Det var veldig morsomt men faktisk lærerikt. Jeg har lært mye om den franske revolusjonen og om hvordan folk levde på den tiden.
Det er mye urealistisk i spillet. Som for eksempel en kar tar og banker opp å dreper hele den britiske armada, men det er jo bare en del av spillgleden!
Jeg vil gjerne ha flere timer der vi gjør noe gøy og lærerikt som å spille.
Det var noe styr med Google disk. Mye av det man skrev kom ikke opp og det gikk treigt. Spillingen var AWESOME! Var litt liten tid med spillingen, men det var utrolig gøy når vi først gjorde det.

8/10
På grunn av Google disk ble det ikke ull score.



Master and Commander


I filmen Master and Commander handler det om livet på et krigsskip på slutten av 1800 tallet. På den tiden var det mye rare sykdommer som gikk rundt. Det å leve på et krigsskip måtte ha vært tøft. Lite mat og veldig lange arbeidsøkter var vanlig. Hygiene hadde folk på krigsskip nesten ikke hørt om. Dette gjorde at mannskapet ofte fikk sykdommene som vandret rundt. Siden de bodde oppå hverandre hele tiden var det utrolig lett å bli smittet og det var en del som døde på grunn av dette.

Kapteinen derimot levde i luksus og hadde alt det han trengte. Dette var på grunn av at han var den som styrte ting rundt på skipet. Han var sjefen og derfor fikk han det fineste. Kapteinen var han som hadde det finest også gikk det bare nedover og nedover jo lavere klasse du var i.

Disiplin og klasseinndeling var også viktig på et skip på den tiden. Det var viktig at mannskapet hørte på det kapteinen hadde å si og det han hadde å si var noen ganger helt på trynet, men å følge den ordren var viktig selv hvor dumt det lød. Klasseinndelingen på et skip var viktig for at alt skulle fungere som det skulle. Det var selvsagt den øverste leder eller kapteinen, deretter kom nest kommanderende som på en måte er kapteinenes høyre hånd. Deretter kom mannskapet og vaskehjelpen.

Mannskapet og skip på den tiden brukte rifler som ofte hadde en bajonett på tuppen. Det er en liten spiss på tuppen av geværet som kan brukes til å holde fienden unna i nærkamp. Det tok nemlig litt tid å lade et gevær på den tiden fordi det var bare enkeltskudd som var tilgjengelig. Kanoner var også viktig å ha på et skip. Kanonene sitter på langsiden av båten og brukes i kamp med andre skip. Sverd og dolker var våpen mannskapet bar med seg.

Den franske og amerikanske revolusjon


Det er noen forskjeller og likhet ved disse to revolusjonene.
For det første så kom den amerikanske revolusjonen før den franske, men det er ikke så viktig.

Den amerikanske revolusjonen startet i 1775 med tanken på frihet. Folket var lei av å være en koloni og en del av Storbritannia. For det første måtte de betale skyhøye skatter til Britannia for at England skulle tjene på de utgiftene de hadde. Dette var ett av problemene. Den andre var at USA ikke kunne drive fri utenrikshandel og dette svekket inntekten. Dermed kunne de ikke betale de høye skattene. Det som utløste revolusjonen i Amerika var et par skudd, på grunn av at britiske tropper skulle beslaglegge et våpenlager. Så de startet krigen fordi de var irriterte og sinte.

Den franske revolusjonen startet i 1789, denne er litt annerledes en den amerikanske. I Frankrike før den franske revolusjon var det delt inn samfunnsklasser.  På den tiden var det ca. 24 millioner som bodde i Frankrike. Det var de som var førstestanden som besto av 100 000, andrestanden eller adelen som besto av 400 000 og tredjestanden som utgjorde resten. De fattige var lei av at de måtte slite og jobbe for ingenting og det var dette som trigget tankene om å gjøre revolusjon. Siden de hadde tapt masse penger og ressurser  ved å hjelpe amerikanerne i frigjørelseskrigen trengte de mer og dette førte til at tredjestanden som allerede betalte masse skatt måtte betale enda mer. Adelen måtte også gi fra seg sine skatteprivilegier. Den siste dråpen var når Kongen ville avskaffe nasjonalforsamlingen med makt. Da sa brorskapet (tredjestanden og noen av adelen) nei og revolusjon brøt ut. Det sprede seg raskt over hele Frankrike. Den franske revolusjon ble etter hvert til Napoleons krigen.

Tanker om frihet og fremgang er likheter når det kommer til begge revolusjonene. Den amerikanske kom først og var frigjørelse fra et annet land. Den franske var frigjørelse fra det korrupte systemet i Frankrike.   


Test deg selv side 54


1.     Maktfordelingsprinsippet består av 3 deler. Den lovgivende makt som er nasjonalforsamlingen. Den andre er den utøvende makt, det er kongen og regjeringen. Den siste er dømmende makt som er domstolen og rettsvasene som politi osv.

2.     Opplysningsfilosofene stilte spørsmål og var kritiske til det samfunnet mente og trodde på. derfor ble dette sett på som samfunnskritikk. For eksempel franske opplysningsfilosofer tvilte på at kongen var innsatt av gud. Og dette var godtatte sannheter av folket.

3.     Opplysningsfilosofene ville at folk skulle tenke selv og være frie. Det var dette som utløste den amerikanske revolusjonen. Folk ville rive seg løs fra britene og det var opplysningsfilosofene som hadde ideene.

4.     Uavhengighetserklæringen gjorde slik at andre folk i Europa, spesielt i Frankrike, rastløse og spesielt i de liberale kretsene. Amerikanerne gjorde det mulig for andre land til å frigjøre seg og de skapte nye ideer for folk.

5.     Det var viktig for brorskapet og kvitte seg med det gamle regimet fordi Kongen ville avskaffe/oppløse nasjonalforsamlingen. Eneveldet faller fordi bønder og vanlige folk (ikke fra adelen) gjorde oppgjør. De fikk igjen rettigheter og slapp og betale føydalavgifter. 



torsdag 13. september 2012

Jeg en HISTORIKER :D

Jeg er en awesome historiker!

Jeg har akkurat kommet hjem fra London, Der hadde jeg historie i bøtter og spann!
Jeg lærte om alt fra 2. verdenskrig til berømte historikkere. Vær måned måtte jeg skrive
en oppgave på 1500 ord der jeg skrev om bland annet hvordan vikinger kom til Normandi og bosatte seg der og om en berømt historikker. Jeg brukte ofte heeeele natten før vi skulle levere inn på å skrive. Kanskje litt dumt å vente så lenge med å skrive, men sånn ble det ofte. Vi hadde en universitetslærer som lærte oss alt annet en det som sto i boken. Vi gikk dypt ned i temaer som var veldig lærerikt og ikke alltid like spennende...

I år forventer jeg å lære en masse om historien fra 1800 til nå. Siden Magnus(lærer) er så kul så tror jeg dette året blir BRA og veldig annerledes enn noen annen undervisning.

I år har jeg lært om hvordan det var i Europa på slutten av 1800 og starten av 1900-tallet. hva slags ideologier det var på den tiden og hvordan folk hadde det. Det var nasjonalismen som stod sterkest i Europa på denne tiden, liberalismen stod også sentralt i land som Italia og Tyskland. Russland hadde tsar styret der Tsaren eller keiseren styrte brutalt og alt som ikke var lov ble slått hardt ned på.

xoxo fabbyboi


YEEEEAAAH BUDDDDY!